Hus nr. 19: Husmannsstue fra Hoffsbakken, Snertingdal(Sjursstugua)
 

Det var opprinnelig husmannsplass under gården søndre Hoff (Hov). Stua ble flyttet til Eiktunet i 1959.
Stua består av to hus som er satt inn til hverandre. Det opprinnelige hus bestod av bare ett rom med svalgang foran. Den er nå helt innsydd. Det ble den antagelig da det andre huset ble satt inntil på slutten av 1800 tallet. Den eldste delen er meget gammel, kanskje over 300 år. Den andre delen er også gammel, da den skal ha vært såkalt kameratstugu, dvs. drengestue på Hoff før den ble flyttet til husmannsplassen.
Ved folketellingen i 1900 bodde Ole Petter Gulbrandsen her. Han var husmann, tømmermann og skinnfellmaker. Hans sønn Gustav (f. 1887) tok over som husmann. Han drev også som skomaker. Derfor finnes det også skomakerverksted i ett av rommene her. Gustavs eldste sønn var den berømte Olav Hoffsbakken, medaljevinner i kombinert, hopp og langrenn.
På husmannsplassen står det også låve og fjøs (fra plassen Nybakke under søndre Lunden i Snertingdal) og et grisehus (fra Bergum i øvre Snertingdal).

Husnr: 19  Fotograf: Gabor Tuka

Hus nr. 24: Nysveen, husmannsstue fra Solbjørgmarka, Vardal

Husmannsplassen Nysveen tilhørte gården Solbjørg i Vardal. Byggeåret er ukjent, men vi vet at det bodde folk der i 1865. Huset ble tatt ned og gitt til Eiktunet museum i 1958, som gave fra Sverre Braastad, som hadde eid Solbjørg fra 1933.
I 1963 var stua oppsatt på museet som «kvernstue» ved mølledammen, som var ferdig oppdemmet samme året.

Huset er en tradisjonell, laftet stue med tre rom i en etasje, med et lite loft over. Skorsteinen med peis og komfyr er midt i huset. Bislaget (gangen) foran inngangsdøra og skålen på endeveggen hadde vært for dårlige til å flytte, og først i 1976 ble disse delene rekonstruert av brukte materialer som museet fikk tak i.

Hovedrommet i huset er kjøkkenet, og det er et lite sovekammers bak skorsteinen. I et lite rom til venstre for kjøkkenet er det trapp til andre etasje, og loftet har vært brukt som soverom, i alle fall om sommeren.

En av museets medarbeidere i de tidlige årene, Reidar Sønsteby, bodde i huset noen somre på slutten av 1960-tallet. Han og kona hadde blomster ute og inne, en liten idyll. Seiner ble huset brukt som utstilling og oppbevaring av kardemakerredskap og utstyret fra Ruuds Tredreierverksted.

I 1987 var fundamentene blitt svært dårlige og huset trengte restaurering. Stua ble tatt ned og satt opp igjen på støpt grunnmur, ved veien på motsatt side av mølledammen, der den står nå. Kjøkkenet fikk panel innvendig, maken til den som var der ved begynnelsen av 1900-tallet. Innredningen, med bord, benker, skap og vedkomfyr er forsøkt gjort så nær opp til det eldre folk har fortalt om huset. Huset ble åpnet for publikum igjen i 1995.

Den nye plasseringen er mer i samsvar med den opprinnelige beliggenheten ved Solbjørg. Nærheten til veien gjorde at beboerne i tillegg arbeidet som husmenn, også drev med salg av husflidsprodukter og servering av kaffe til tømmerkjørere og andre som reiste forbi.

Tre generasjoner av samme familie var husmannsfolk i Nysveen fra 1865 til etter andre verdenskrig. Hans Evensen (f. 1818) og Marte Olsdatter (f. 1816) hadde flere barn, og sønnen Ole (f. 1854) og hans kone Lisa Andersdatter (f. 1853) fortsatte som husmenn. Ole var skomaker og Lisa en dyktig spinnerske. De hadde fem barn, og det var de ugifte døtrene Agnethe og Olga som bodde på plassen til slutt. De huskes av eldre folk i bygda for sin gjestfrihet og for sin dyktighet i husflid og håndverk. Agnethe var utlært sydame, men hun kunne også spinne og veve. Søstrene solgte bl.a. selbuvotter og tvebandvotter, både til bygdefolket og til Husfliden. Mange mennesker har gode minner knyttet til Nysve-stugua og folket som bodde der.

Husnr: 24 Fotograf: Arild Kristiansen