Prosjektet Ny bruk av ledige landbruksbygg avsluttes i Hedmark og Oppland.

Sluttord fra leder for prosjektet i Oppland og Hedmark:
Prosjektet var formelt avsluttet den 31. desember 2012. Men i vårt område fikk vi litt ekstra tid. De siste eksemplene på ny bruk ble sendt inn til det sentrale mottaket i desember 2013. Alle eksemplene fra Hedmark og Oppland er nå lagt ut på hjemmesida til Norsk Landbruksrådgiving.


Et delprosjekt er å publisere eksempler på nettet som skal være til inspirasjon for den som leter etter muligheter for den gamle bebyggelsen - der riving også kan være et alternativ. Et annet delprosjekt er å kunne etablere veiledningsordninger som er individuelt tilpasset de enkelte fylkene/regionene. Organiseringen bør være mest mulig desentralisert og gi et lavterskeltilbud for bygningseiere som er i startfasen for å vurdere framtidig bruk av eksisterende bygninger. Som eksempel tilbyr bygningsvernrådgiverne i Oppland én dag gratis veiledning, mens konkret prosjektering overlates til bygningsplanlegger i det private markedet. Bygningsvernrådgiverne har som en del av sin oppgave spesifikt å gi råd til eiere som ønsker å ta i bruk en verneverdig bygning til tradisjonelt eller nytt formål.


Slike ordninger bør suppleres med nettverksgrupper med en representativ sammensetning. Det er registrert interesse for et nettverk i en enkel form, tenkt som en ”samlingsplass” for alle som arbeider med næringsutvikling, rådgiving, planlegging og kulturminneforvaltning som gjelder landbruksbygninger. Fylkesmennene i Hedmark og Oppland vil ta på seg koordinatorrolle som går på omgang mellom fylkene. Som et minimum vil dette bestå i å arrangere en nettverkssamling hvert år.

 

Trond S Raddum
Bygningsvernrådgiver tilknyttet Mjøsmuseet.

 


 

Prosjektet ”Fornyet bruk av eldre landbruksbygninger i Oppland og Hedmark”

 

Bakgrunn:
Større omstilling og strukturendringer fører til mange nye bygg og påbygg/omgjøring av gamle bygninger i landbruket. Når det settes opp nye bygg blir de gamle/utrangerte ofte unyttige og blir stående og forfalle. Vi trenger gode eksempler på hvordan gammel bygningsmasse kan ombygges og tilpasses ny bruk – ikke bare helt ny bruk men også tradisjonell landbruksdrift. Det må legges mer vekt på byggeskikk og kulturhistoriske hensyn enn det ofte er gjort. Aktiv bruk er samtidig av stor betydning for å ta vare på bevaringsverdige landbruksbygninger på lang sikt.


Mål:
Øke bevisstheten om det økonomiske potensialet som ligger i utnytting av eksisterende bygningsmasse i landbruket og vise hvordan de antikvariske verdiene kan ivaretas ved ombygging/modernisering av bevaringsverdige landbruksbygninger.

Tiltak:
Gåserud, KappSamle og formidle informasjon om gode eksempler på tilpasning av eldre landbruksbygninger til nye driftsforhold og ombygging for alternativ bruk.

 

Viktige elementer som vektlegges:
• Balansen mellom antikvariske hensyn og funksjonelle løsninger for planlagt drift
• Løsninger for bruk av eldre seterfjøs og andre seterbygninger.
• Endringer og forfall i bygninger fra nyere tid
• Tilpasning av store enhetslåver til ny bruk.
• Koplinger mot verdiskapingsprosjektene for kulturminner i Valdres og Nord-Gudbrandsdalen (”Opplands-piloten”) og prosjektet ”Strandhogg i Mjøslandskapet”.
• Kursing av kommunene.

 

Prosjektet er treårig 2010-2012 og finansieres av nasjonale midler fra jordbruksavtalen og bygdeutviklingsmidler til utredningstiltak fra de to samarbeidsfylkene Hedmark og Oppland.

 

Samarbeidspartnere: Fylkesmannen i Oppland, Fylkesmannen i Hedmark og Mjøsmuseet.

 

Lenke til den nasjonale databasen

 

Lenke til Fylkesmannen i Oppland

 

Lenke til Fylkesmannen i Hedmark

 

Kontaktperson:

Trond Raddum, Mjøsmuseet

Kapp Melkefabrikk, postboks 13, 2858 Kapp.

trond.raddum AT mjosmuseet.no

 

Billedtekst: Gåserud i Østlia ved Kapp i Østre Toten kommune.
Det gamle kufjøset ble bygd om til en ca 200 m2 stor produksjonshall i forbindelse med vedproduksjon. Dette skjedde midt på 1990-tallet og ”fjøset” er fortsatt i bruk til det samme formålet.